Idag skal vi gå mer i dypet av det vi kaller for talestemmekvalitet. Et langt og tungvint ord kanskje, men som vi nevnte i denne posten –  kjært barn har mange navn. Noen kaller det for brystklang, andre for fullregister og andre igjen modalstemme. Vi bruker begrepet «talestemmen» fordi de fleste mennesker bruker denne kvaliteteten når de prater. Det viktigste er dog ikke hva den heter, men derimot hva det er og hvordan det fungerer.

En stemmekvalitet for tekstformidling

Tenk deg to radiopratere som sitter og prater om ditt og datt, eller tenk på jentene som skravler ved nabobordet på en café. Hvordan høres det ut? Sett på en låt av Lillebjørn Nilsen eller hvorfor ikke Kari Svendsen? Visesangere bruker oftere enn andre sangere denne kvaliteten når de synger. Og det er en god grunn til dette!

I dette innlegget nevner vi at når man synger i kor må vi overdrive tekstingen for å få teksten ut. Som nevnt der – ørene våre er konstruert sånn at vi har lett for å fange opp de lydene vi lager når vi prater. Vi kan kalle det en overlevelsesstrategi – vi er avhengige av å forstå det de rundt oss sier til oss!

Visesangere har tradisjonellt sett et budskap å komme med – det er viktig for en visesanger at teksten kommer fram, og at teksten er i fokus. Derfor bruker man også en sangstil der klangidealet er så nær opptil vanlig prat man kan komme.

Det er flere andre sjangere der man også benytter seg av denne stemmekvaliteteten; jazz, pop og rock, R&B og hip hop, folkemusikk, blues, gospel, country og dansebandsmusikk. I alle disse sjangerne er talestemmekvaliteteten tilstede, men gjerne i kombinasjon med andre kvaliteter.

Alle har sin unike talestemmekvalitet

Alle mennesker har sin unike talestemmekvalitet, og vi kjenner lynraskt igjen en stemme, selv om vi ikke ser personen som prater – bare tenk på tv-personligheter så forskjellige som Arne Scheie, Eli Rygg eller Vidar Teisen. Hvordan stemmen vår høres ut er avhengig av mange ting, og det er kombinasjonen av alle disse elementene som gjør stemmen vår unik.

Disse elementene er for eksempel:

• lengden på stemmebåndene – jo lengre stemmebånd, jo mørkere stemme
• fysiologi – hvordan vi bruker kroppen
• anatomi – hvordan kroppen ser ut og er oppbygd
• miljøpåvirkninger
• kjønn
• alder
• kulturelle preferanser
• pustemønster
• språk
• trening og helse

Bare hør på forskjellen i stemmen til de individuelle rapperne i gruppa Jurassic 5 – hvis du bare lytter til stemmen – hvordan tror du at personen ser ut?

Av og til kan vi la oss lure  – en mørk stemme kan oppfattes eldre enn en lys, eller at den hører hjemme i en større kropp enn én lysere stemme. Men som du ser av listen ovenfor, er det mange andre elementer som spiller inn også. Fremfor alt er det viktig å huske at man jo faktisk kan trene opp sin egen talestemme. Med bevisst stemmetrening kan man endre sine egne talemønster, og bli en mer effektiv og uttrykksfull taler eller sanger.

Bruk rett kvalitet til rett tid

Det som er spesielt med talestemmekvaliteten er at de fleste av oss «instinktivt» hører at noe er «feil», dersom en sanger eller taler benytter seg av en annen kvalitet enn talestemmekvaliteten, der vi hadde forventet å høre talestemmekvalitet.

Lytt til en operasanger som synger jazzlåter, eller forestill deg en veldig nervøs person som blir intervjuet på radioen – en som er veldig hes og raspete i stemmen. I begge tilfeller blir tekstformidlingen hindret fordi utøveren har valgt, bevisst eller ubevisst, en annen stemmekvalitet enn den våre ører helst vil høre i den sammenhengen. I operasangerens tilfelle, synger denne i «feil» stemmekvalitet – i radiointervjuet er personen så nervøs, at det går ut over stemmekvaliteten. I begge tilfellene står stemmekvaliteten i veien for tekstformidlingen.

I de to eksemplene jeg nevner ovenfor er det fysiologisk sett, én viktig funksjon som er endret, og som påvirker sluttresultatet. Når vi prater og synger i talestemmekvaliteten, er stemmebåndene våre godt forankret i den muskelmassen de sitter på toppen av. Synger vi derimot som operasangeren i eksempelet over, er det en mindre del av stemmebåndene våre som er forankret i muskelmassen – husk at stemmebåndene er svært elastiske- og det resulterer i et helt annet lydbidle. I det andre eksempelet, med den nervøse radiopersonen, er problemet at stemmen ikke klarer å produsere en stabil tone, personen har helt refleksmessig reagert på den stressende situasjonen, gjennom å trekke sammen hele strupen, og miste kontrollen over luftstrømmen. Dermed blir svingningsmønsteret i stemmebåndene helt uregelmessig, og det igjen resulterer i at vi har vanskelig for å oppfatte hva personen sier.

Det er mulig å trene opp sin egen talestemmekvalitet

Talestemmekvaliteten er altså den stemmekvaliteten vi bruker mest til vanlig, og også den vi oftest hører rundt oss til daglig. Dersom noen benytter seg av en annen slags kvalitet hører vi det selv med en gang. En sunn og effektiv talestemme er vesentlig for alle som har et budskap de vil ha frem. Det er fullt mulig å trene opp sin egen talestemme.

Øvelse: 

En veldig effektiv måte å bli bevisst sin egen stemme er å ta opp seg selv! De fleste smarttelefoner og veldig mange eldre mobiler også, har en innspillingsfunksjon. Ta opp deg selv mens du leser en tekst. Det kan være et avsnitt i avisa, et dikt, eller utdrag fra en presentasjon du skal holde. Forsøk å lytt til det så objektivt som mulig. Lytt gjerne til opptaket flere ganger! Still deg disse spørsmålene:

1. Hvordan høres det ut i forhold til hvordan du trodde at det skulle låte?
2. Liker du det du hører?
3. Hvorfor?/Hvorfor ikke?
4. Hva ville du endret? Volum? Tonehøyde? Klang? Luft? Frasering? Betoning?

Spill inn på nytt, denne gangen forsøker du å endre på én ting. Spill inn igjen og endre noe annet. Lek med innspillinger, og endre forskjellige ting hver gang – på den måten vil du etterhvert bevisstgjøre dine egne mønster, og legge inn endringer der du ønsker det. Å endre sine egne talemønster tar tid, men det er fullt mulig! 

Var dette nyttig for deg? Vi hjelper deg gjerne videre med stemmetreningen – ta kontakt idag for et uforpliktende forslag om hvordan vi kan hjelpe deg videre.