Velkommen til del én av fem i vår serie om stemmekvaliteter. Vi tar for oss begreper man som sanger ofte hører nevnt, men som man kanskje ikke egentlig vet hva betyr bestandig. For hver del tar vi opp fire- fem begrep. Vi forsøker å forklare hva de betyr og hvor de kommer fra. Så langt det er mulig legger vi også med lytteeksempler, som kan gi et litet bilde av hvordan det kan høres ut.

 

For ordens skyld: Vi her på Vokalt benytter oss av ett sett med begreper. Alle som jobber med stemmen må bestemme seg for hvilket begrepsapparat man vi bruke. Ikke dermed sagt at det finnes ett sett med «sanne» begrep. Det begrepsapparatet vi jobber ut ifra baserer seg stort sett på det den amerikanske stemmeforskeren og sangpedagogen Jo Estill har kommet fram til. Vi har valgt Estill´s begrepsapparat fordi det:

• Forholder seg til stemmen som instrument – det er svært forankret i anatomi og fysiologi
• Det tar utgangspunkt i hva som skjer og hvordan det kjennes – ikke nødvendigvis med like stort fokus på hvordan det høres ut
• Estillverktøyene ligger tett opp mot den stemmeforskningen som gjøres – og justeres hele tiden i forhold til dette.
• Vi jobber alltid utifra lyder/følelser som aller kjenner seg igjen i – som gråt, latter, sorg osv, og på den måten er det hele tiden lett tilgjengelig både for nybegynnere og erfarne sangere.
• Estillsystemet har ikke noen estetiske preferanser – vi jobber med stemmen som verktøy og instrument – vi står helt fritt i forhold til sjangere.

Vi kommer til å klargjøre mer om hva Estillbegrepene inneholder i senere innlegg. Dagens post handler om de tradisjonelle uttrykkene. De som ofte brukes, men som ved nærmere gjennomgang kan være litt vanskelige å få fatt på. Uttrykkene det dreier seg om idag er:

• register
• stemmeknekk
• brystregister/modal/fullregister
• hoderegister/falsett/randregister
• mix

Register

Fra gammelt av har man sett for seg at stemmen i utgangspunktet består av  to register som vi bruker mye, samt to registre som finnes igjen i ytterkantene av omfanget vårt. De fire registrene er brystklang, hodeklang, knirk og fløyteregisteret. Brystklang går også under betegnelsene modalregister og fullregister. Hoderegisteret kalles også av og til for randregister eller falsettregister. Parallellen til denne tankegangen om register finnes vi igjen hos andre instrumenter.  En del instrumenter må registrere om, enten ved å endre spilleteknikk, luftstrøm eller endre instrumentets oppsett for å nå lysere eller mørkere tonehøyder. Ideen om register i sang baserer seg på hvordan det føles for uerfarne sangere når man går fra ett område i omfanget til et annet – det kan føles som om stemmen «knekker».

 

Her er et lytteeksempel på de fire registrene:

 

Så langt er det vel og bra. De fleste kjenner igjen disse lydene og kan produsere dem uten større problem (bortsett fra fløyteregisteret). Men nyere forskning har sitt svare strev med å bekrefte denne inndelingen. Uten å gå for mye i detalj, er problemet hvordan man definerer begrepene.  Derfor er hele registerbegrepet truet, og mange sangpedagoger har gått bort ifra å benytte seg av dette begrepet, og snakker i stedenfor om stemmekvaliteter. Jeg skal forklare hva som er forskjellen på register og kvalitet.

Et register forholder seg til et gitt omfang toner, og forutsetter at et registerbytte alltid er nødvendig, være seg det er abrupt eller gradvis.

En stemmekvalitet derimot, står fri i forhold til toneomfang, og kan benyttes på hele omfanget – uavhengig av tonehøyde. En stemmekvalitet er  definert gjennom et visst oppsett i stemmeproduksjonsapparatet.

 

Her er et lytteeksempel som viser hvordan man både gradvis og abrupt kan veksle mellom forskjellige stemmekvaliteter på samme tonehøyde:

Registerbegrepet benyttes fortsatt av mange – men vær obs på at det fort kan oppstå forvirring når register kommer på banen. Det er i grunn bare å lese Wikipediasiden om register for å forstå at det ikke finnes et gitt svar på hva et register er og hvordan det er satt sammen.

Stemmeknekk

En grunn til at ideen om register ikke lar seg slette så fort, er fordi veldig mange opplever et stemmeknekk eller om du vil, et registerbytte. For uerfarne sangere/talere er dette registerbyttet ufrivillig, og mange opplever at det kan ta lang tid å få kontroll over dette. De aller fleste mennesker, både kvinner og menn kan oppleve et tydelig knekk på stemmen rundt E3*. Det er på det punktet at stemmen, om man ikke aktivt går inn for å endre funksjon, knekker fra «brystklang» til «hodeklang» eller «falsett». Kvinner kan oppleve to andre knekkpunkter også, et rundt Bb4/H3 – til C4 , og et mellom E4- F4- F#4. Menn kan ha et tilsvarende knekkpunkt helt nede i kjelleren – det er det som skiller kontrabasser fra andre basser. Jodling er stemmeknekk satt i system.

 

 

Så med register og stemmeknekk forsøkt forklart, går vi videre til de forskjellige klangene.

Brystklang/modalregister/fullregister

Brystregisteret har tradisjonelt vært et begrep brukt til å beskrive den stemmefunksjonen som kan høres i vanlig dagligtale. Den høres hos alle som jobber i radio, tv og med teater – og den brukes mye i popmusikk, visesang og i resitativer.

Mange får problemer med å definere brystklang når man tar med seg klangen oppover. I Norge har man av og til brukt bryst som verb  – «å bryste» en tone oppover. De fleste forskere har gått over til å kalle dette for belting i steden (som vi skal prate om i et senere avsnitt av denne serien), ettersom at det er tydelige endringer i stemmeprodukjonen når vi jobber med en sterkere, dog lignende, klang oppover i høyden.

 

Hodeklang/randregister/falsett:

Dette er register som kjennetegnes av en litt fløyteaktig klang, og/eller en svakere og tynnere lyd. Hodeklang høres ofte i høyden av omfanget, og beskrives gjerne som mer eller mindre «luftig». En tett – altså en ikke- luftig hodeklang forbindes ofte med klassisk sang. Mange sangpedagoger skiller mellom hodeklang for kvinner og falsett for menn. Randregister er en fellesterm som også benyttes. På norsk har vi også uttrykket «å gå opp i fistel» og det henspeiler helt enkelt på at man synger i falsett:

 

Mix

Med uttrykket mix mener man ofte en stemmekvalitet som blander brystklang og hodeklang. Uttrykket mixed voice brukes fremfor alt innen musikal, og kan  for eksempel låte slik:

 

Mix er egentlig det samme som vi med et fremmedord kaller egalisering – altså å blande overgangen mellom brystregister og hoderegister slik at det blir smidig og uhørlig. Hvordan denne blandingen skjer diskuteres heftig. Vitenskaplig sett så er det ikke noe som støtter mix som begrep – men mange syns at det er et bra begrep for å forklare en klang i stemmen de ellers ikke kan forklare.

 

Vi håper det var klargjørende – og har du noen spørsmål – legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet nedenfor!

 

*E3 er det samme som enstrøken E.